Grammatiske forskjellar i dei skandinaviske språka

Norsk, svensk og dansk er tre nordiske språk. Sama utgjer dei det skandinavisk.
Vi kan skilje mellom vestnordiske og østnordiske språk. Norsk er vestnordisk, mens svensk og dansk er østnordiske. Denne oppdelinga har mykje å seie når det gjeld trekk ved språkutviklinga på 500-700-tallet.
Når vi ser på dei tre språka i dag, ser vi at dei har mykje meir til felles no. Saman utgjer dei skandinavisk.
Av dei tre språka er det berre det noske som har delt substantiva inn i tre kjønn. Han-, ho- og inkjekjønn. I svensk og dansk har dei felles- og inkjekjønn. I nokre svenske dialektar finns tre kjønn.
Det er også berre det norsk som har meir enn eit skriftspråk - nynorsk og bokmål.
Å er ein bokstav som alle dei skandinaviske språka har. Svenskane har bytta ut Æ med Ä og Ø med Ö. Ellers er alle tre alfabeta heilt like.
Monoftingar er noko vi finn i svensk og dansk. Monoftongar er ein samadragning eller ein forenkling av vokal. Eit eksempel er at stein blir sten. Dette finn vi ikkje i norsk.
I alle tre språka finn vi import ord. Vi som snakkar norsk og dei som snakkar svensk meiner at det er meir importord i dansk. Det er det ikkje. Dei held berre bedre på den utenlandske utala av orda. For eksempel brukar dei engelsk W når dei utalar ord med W i. Walkman, weekend osv. Det skriv også tough slik som i engelsk. I norsk skriv vi tøff.
Kasus finn vi kun i svensk. Der bøyes substantiv og adsjektiv i nominativ og genitiv. Kasus har så å seie forsvunne heilt i norsk og dansk.
Ordstillinga er den same i alle dei skandinaviske språka. Subjekt-verb-objekt. Han ser fjernsyn.

Det er altså svensk og dansk som har mest til felles, sjølv om dei alle har veldig mykje til felles. Norsk og dansk har også mykje tilfelles, ettersom bokmål, som er det vanligste norske skriftspråket, er fornorska dansk.

Demokrati, ytringsfrihet og rom for debatt

Menneskenes personlige frihet er muligens det viktigste kjennetegnet i et moderne samfunn.
Vi som bor i Norge er en del av et moderne samfunn. For oss er det naturlig å ha ytringsfrihet, demokrati og rett til å gjøre egne valg. De fleste av oss sier hva vi mener. Jeg mener det burde være slik over alt, men det er det ikke. Det er mange land som ikke har ytringsfrihet. I grunnloven vår står det at ytringsfriheten «bør finne sted». Vi burde kunne få ytre vår mening, men i enkelte tilfeller bør vi tie? Det er jo sant. Om jeg mener genseren til ei venninne er stygg, så sier jeg ikke det.

Et demokratisk land = Et land der alle myndige innbyggere fritt kan velge de som skal styre landet i en viss periode, og hvor dehar mulighet til å avsette dem dersom de handler mot folkets vilje.
To hovedprinsipp for demokrati:
- Den myndige befolkningen velger sine ledere.
- Politiske saker blir diskutert åpent i et offentlig rom der makthaverne og befolkningen møttes for å ytre seg og lytte til andre argumenter.
I et moderne demokrati er det viktigste av disse at alle myndige personer i landet kan delta ved valg, men begge prinsippene er viktige for at demokratiet skal kunne fungere.
I et demokrati spiller også mediene store roller ved å:
- informere oss om det som foregår i maktapparatet
- formidle grunnleggende kunnskap slik at vi er i stand til å delta i debatten
- i seg selv være en del av det offentlige rommet

Borgerlig offentlighet går ut på at vi har en fri offentlighet der folket og makten kan møtes i debatt.
Filosofen og sosiologen Habermas skiller mellom det private og offentlige rommet. I det private skal folket slappe av med venner og familie.
Stortinget er den formelle møteplassen for debatt. En annen møteplass er nettet. Her kan alle som vil være med på diskutere hva som helst. Jeg syns det er bra at vi i samfunnet også kan diskutere saker oss imellom. Dette kan føre til å flere, både unge og voksne, engasjerer seg mer i politikken. Det er ganske viktig for å få samfunnet til å fungere.

NRK - TV2

Jeg så på 17-nyhetene på TV2 nyhetskanlen. Jeg sammenlignet notatene mine med Åshild sine, som så nyheter på NRK.
Det var ikke veldig mye forskjeller, men noen var det!

Den største forskjellen var at det var flere kvinner som kom til ordet på NRK enn i TV2. Spesielt var det mange kvinnelige reportere.
I TV2 var det kun to kvinner som kom til ordet, og åtte menn.

I NRK var det mer dagligdagse nyheter inn i TV2. For eksempel var det innslag om jordmødre, sammenslåing av sykehus, Paradise Hotel og løfter fra politikere osv. I TV2 var det bare innslag om ting som valget i Storbritania, dødsom i Afganistan og finanskrise i Hellas osv. Disse sakene var riktignok også i NRK, men i TV2 var det kun den litt "sterke kosten" som fikk plass. Grunnen til dette kan være fordi TV2 hadde et ca. 10 minutter langt innslag som kun dreide seg om valget i USA, og derfor tok de nok hensyn til de største og viktigste sakene.
Dette vil jeg tro er fordi disse sakene trekker til seg mer seere. Selv ville jeg heller hørt om valget i Storbritannia enn at Paradise Hotell-deltakerne kan risikere å få bot dersom de ikke møte på spesielle fester.
Jeg tror TV2 fokuserer mer på sjokkerende overskrifter og skandaler enn det NRK gjør.

Er mediene årsaken til kriminaliteten?

I TV, aviser og andre medier får vi idag se mye vold og kriminalitet, enten det er på nyhetene eller eller spenningsserier. På nyhetene får vi høre om virkelige hendelser, mens i spenningsserier er det bare skuespill. I nyhetssendingene får vi ikke se selve volden, vi får bare høre om det. Nå vi ser spenningsserier, dramaserier, filmer osv får vi se innspilte voldscener.

Disse seriene har nok høye seertall. Jeg vet de er veldig populære, og det hadde de nok ikke vært uten voldscenene. Da ville de ikke være like spennende.
Det at så mange ser på disse seriene og filmene påvirker nok mange. Men jeg tror at flertallet klarer å skille drama og virkelighet og at de vet at mye av det som skjer på film overdrevet og tilnærmet det budskapet de vil sende.

Vi stadig får servert nyheter om voldsskandaler og terrorangrep. Når man klikker seg inn på en nettavis og scroller nedover, kan vi lese overskrift på overskrift om selvmordsbombing og skyteepisoder. Med dette får vi inntrykk av at den verdenen vi bor i kun er preget av vold og terror, noe den egentlig ikke er. Avisenes mål er å få lesere. Leserne vil heller lese om skandaler enn om fryd og velstand.

Jeg tror ikke medienes omtale om vold er årsaken til volden i hverdagen vår. Den har nok en liten finger med i spillet i enkelte tilfeller, men når alt kommer til alt tror jeg det ligger andre årsaker bak volden.

Massemedienes påvirkningskraft

Mediene er mektige. De påvirker oss om vi vil det eller ikke. De påvirker oss åpent og skjult, bevisst og ubevisst, kortsiktig og langsiktig, med et enkeltstående budskap eller en spesiell sjanger.
Men de er ikke alene om å påvirke oss, vi er også med på dem som mottakere.
Filmen «En behagelig sannhet», som handler om klimaendringene, overtaler oss ikke alene. Vi åm være villige til å la oss på virke. Det gjorde mange mennesker.
Det at massemediene ble populært blant folket var en fordel for dem som ville påvirke noen eller drive propaganda. Det er en lettere måte å nå ut til mottakerne sine på. Det var ikke bare budskapet som tok tak i mottakerne, de ble også facinert av medienes uttrykksform.
Der det finnes makt, finnes det også motmakt.
Vår motmakt er at vi ikke lar oss fengsle av for eksempel alle de polistiske partiene. Vi velger et parti som vi er enige med og velger bort de vi ikke er enige med.
Katarsis-teorien er en teori som beskriver hvordan noen kan leve seg inn i voldscener fra en film for å få ut sin aggresjon.
Hvordan mediene påvirker oss er knyttet til våre egne holdninger, som er det som blir mest utsatt for på virkning. Mediene vil helst endre, forsterke eller danne våre holdninger og tanker.
Endringene i oppfatningen vår av virkeligheten før og etter mediebruk, måles med kultivasjonsteorien.
Sosiale prosesser + mentale prosesser = mediepåvirkning.

Mediene utvikler seg

"Så lenge mediene forandrer seg, så vil de menneskelige relasjoner også gjøre det"
- Mike Wesh

Dersom vi ville kommunisere med noen som bodde lang vekke før, sendte vi brev. Etterhvert kunne vi kommunisere over internett; E-mail.
Senere har kommunikasjonsmulighetene utviklet seg i stor grad. Vi kan chatte på MSN, facebook, twitter, youtube.. Ja, lista er lang. Men det stopper ikke der. Ved hjelp av Skype kan vi blant annet også ringe hverandre, videochatte osv. Dette var nok helt utenkelig da e-mailen kom.

Alle disse teknologiske utviklingene har fanget oppmerksomheten vår. Vi er oppslukt av å sjekke de siste oppdateringene på facebook eller chatte med ukjente mennesker over hele verden. Mange av oss kan sitte oppe hele natta. Redd for å gå glipp av noe.

Hva som vil bli mulig i framtiden er ikke mulig å tenke seg. Kommer hodene våre til å stikke ut av PC-skjermen som 3D når vi videochatter? Det høres rart ut nå, men når vi ser på forandringene som har skjedd de siste årene, er det nok stor mulighet for det..